Atferdsvansker i skolen

Sammendrag:

PROBLEMSTILLING: Hvordan kan barn med atferdsvansker få best mulig tilpasset opplæring i skolen. Voksne reflekterer over sin skolehverdag og de tiltakene som ble iverksatt.

BAKGRUNN OG FORMÅL: Gjennom mangeårig arbeid i barneskolen har jeg møtt elever med store atferdsvansker, som til tross for at det har blitt iverksatt forskjellige tiltak, har fått en hverdag preget av kriminalitet og rus allerede som ganske unge.

Jeg ønsket å tilegne meg mer kunnskap om barn med atferdsvansker som kunne bidra til å endre praksis for meg selv og andre

METODE: For å få belyst problemstillingen valgte jeg en kvalitativ tilnærming i form av et mest mulig åpent intervju. Jeg hadde fire informanter. Alle var voksne menn som hadde hatt store atferdsvansker da de gikk på skolen. I perioder hadde de falt utenfor den vanlige skolen og hadde tilbrakt noe tid i fengsel, på institusjon eller

spesialskole. De har vært gjennom en snuoperasjon i livet sitt og i dag har de skaffet seg utdanning, eller er i gang med høyere utdanning. Intervjuet avdekket hva de opplevde som bra og ikke bra av tiltak, hva de ønsket at skulle bli gjort og hva som gjorde at de klarte å snu utviklingen.

RESULTATER OG FUNN: I barnskolen var det ingen som opplevde tiltak som ble rettet mot atferdsvanskene som positive, i ungdomsskolen var det få. Det de skulle ønske var at de hadde blitt sett, at noen kunne ha snakket med dem og brydd seg om hvordan de hadde det. Flere hadde fagvansker i tillegg som de skulle ønske at de fikk hjelp for på et tidlig tidspunkt. De fikk som unge voksne et stabilt tillitsforhold til noen få voksne som ga dem troen på egne evner og det bidro til å sette i gang en snuoperasjon. Funnene viser at skolen har muligheter til å gi barn med atferdsvansker tilpasset opplæring, men det er ikke tiltakene som er det viktigste, men hvilket menneskesyn som preger måten lærerollen utføres på.

Oppgaven i sin helhet kan fås ved henvendelse på mail.